Det europeiske bygningsdirektivet, som legger nye føringer og begrensninger for energiutslipp fra eksisterende bygninger (klimanøytrale innen 2050) og nye bygninger (klimanøytrale innen 2028) ett steg nærmere å bli vedtatt av Europaparlamentet medio mars.
• Nye bygninger skal være nullutslipp fra 2028
• Tiltak for å bekjempe klimaendringer, redusere energiregninger
• Støttetiltak for sårbare husholdninger
• Bygninger står for 36% av klimagassutslippene
Utkast til tiltak for å øke hastigheten på renoveringer og redusere energiforbruk og klimagassutslipp har blitt vedtatt.
Industri-, forsknings- og energikomiteen vedtok sin posisjon om forslaget til revisjon av direktivet om bygningers energiprestasjon (EPBD) med 49 stemmer for, 18 mot og 6 avholdende stemmer.
Hovedmålet er å betydelig redusere klimagassutslipp og energiforbruk i EU-byggesektoren innen 2030 og gjøre den klimanøytral innen 2050. Det tar også sikte på å øke hastigheten på renoveringer av energi-ineffektive bygninger og forbedre informasjonen om energiprestasjon.
Utslippsreduksjonsmål
I henhold til den vedtatte teksten skal alle nye bygninger være nullutslipp fra 2028, mens nye bygninger som er besatt, drevet eller eid av offentlige myndigheter fra 2026 (kommisjonen foreslo henholdsvis 2030 og 2027). Alle nye bygninger skal være utstyrt med solteknologi innen 2028, der det er teknisk egnet og økonomisk gjennomførbart, mens boligbygninger som gjennomgår større renovering, har tid til å overholde dette frem til 2032.
Boligbygninger må oppnå minst energiprestasjonsklasse E innen 2030, og D innen 2033. Ikke-boligbygg og offentlige bygninger må oppnå samme klasser innen henholdsvis 2027 og 2030 (kommisjonen foreslo henholdsvis F og E).
Nasjonale tiltak og unntak
Alle tiltak som trengs for å oppnå disse målene, vil bli etablert av hvert medlemsland i nasjonale renoveringsplaner. For å ta hensyn til EU-landenes mangfoldige bygningslager, bør bokstaven G tilsvare de 15% dårligst ytende bygningene i det nasjonale lageret.
Monumenter vil bli ekskludert fra de nye reglene, mens EU-land kan velge å også ekskludere bygninger som er beskyttet for sin spesielle arkitektoniske eller historiske verdi, tekniske bygninger, midlertidig bruk av bygninger eller kirker og gudshus. Medlemsland kan også gi unntak for offentlige sosiale boliger, der renoveringer vil føre til husleieøkninger som ikke kan kompenseres ved å spare på energiregninger.
MEP-ene ønsker også å tillate medlemsland å tilpasse de nye målene i en begrenset andel av bygningene omfattet av kravene, avhengig av økonomisk og teknisk gjennomførbarhet for renovering og tilgjengeligheten av kvalifisert arbeidskraft.
Støttetiltak mot energifattigdom
Nasjonale renoveringsplaner bør inkludere støtteordninger med realistiske mål og tiltak for å lette tilgangen til tilskudd og finansiering. Medlemsland må opprette informasjonspunkter som er gratis og kostnadsnøytrale renoveringstiltak. Finansielle tiltak bør gi en betydelig premie for dyp renovering, spesielt for de dårligst fungerende bygningene, og målrettede tilskudd og subsidier bør gjøres tilgjengelig for sårbare husholdninger.
Forbud mot fossile brenselsvarmesystemer innen 2035. EU-land bør sørge for at bruk av fossile brensler i varmesystemer, for nye bygninger og bygninger som gjennomgår store renoveringer, dype renoveringer eller renovering av varmesystemet, ikke er tillatt fra datoen for ikrafttredelsen av denne direktivet. De bør helt fases ut innen 2035, med mindre EU-kommisjonen tillater deres bruk frem til 2040, ifølge MEP-ene.
Neste steg:
Etter avstemningen under plenumsøkten i mars, vil den godkjente lovgivningen bli Europaparlamentets offisielle posisjon i saken. Deretter vil MEP-ene begynne forhandlinger med Det europeiske råd for å forene eventuelle forskjeller mellom de to organene og bli enige om en endelig versjon av lovforslaget. Når en avtale er oppnådd, vil det endelige lovforslaget bli vedtatt av både Europaparlamentet og Rådet og bli lovgivning i alle medlemsstater. Implementeringen av lovgivningen vil være medlemsstatenes ansvar, og de vil måtte innarbeide den i nasjonal lovgivning.
