Det norske selskapet Inotek avdekker energilekkasjer, fukt og avvik med drone-termografering.
Termografering har i lang tid vært brukt til å kartlegge varmetap i bygninger. Kameraene fanger opp varmestråling fra fasader og tak, og ulike overflatetemperaturer får ulike farger. Dette brukes til å avsløre dårlig isolasjon og kuldebruer i bygg, alternativt til å dokumentere at det ikke foreligger slike svakheter.
Vanlig praksis ved termografi er punktvise undersøkelser innvendig, der man konsentrerer seg om typiske problemområder, som dører, vinduer og hjørner.
Det unge selskapet Inotek fra Stavern termograferer og analyserer alle ytre overflater med droner. Dermed får de et overblikk over hele bygget, og de kan lettere se om det er feil og mangler ved tak eller fasader, byggets «klimaskjerm».
– Hvis det er hull i teltduken, er det bedre å tette hullet enn stadig å skifte klær for å holde seg tørr når det regner, sier Henrik B. Sundt metaforisk.
Kalkulerer kostnader
Sundt er investor og styreleder i Inotek, som ble startet opp av Fredrik Rist i begynnelsen av 2022. Rist er byggesakskyndig med erfaring som både prosjekterende, utførende og rådgivende. På besøk hos TU forteller han blant annet om en kartlegging av et større næringsbygg i Drammen.
– Etter vanlig befaring hadde de fått varsel om 30–40 avvik. Med drone og våre påfølgende analyser fant vi over 150, sier han.
Rist understreker at selv om dronene ofte fanger opp mer enn tradisjonell termografering, er det den byggesakskyndige analysen som er viktigst. Analysen til Inotek er blant annet støttet av en kunstig intelligens som identifiserer avvik, samt programvare for å estimere energitap og kostnader.
– I rapportene våre står det ikke bare hva som er feil med bygget, for eksempel hvor det er varmetap, det står også hva det koster å utbedre feilene, sier Rist og viser fram et skjermbilde av en rapport.
Han forteller at en droneinspeksjon av hans eget hus i Stavern avdekket et punktert vindu. En usynlig feil som selv ikke han som byggesakskyndig hadde oppdaget. Energitapet ble estimert til 750 kilowattimer per år. Et nytt, tilsvarende vindu ville koste cirka 10.000 kroner.
– Hvis strømprisen er to kroner, blir nedbetalingstiden for vinduet seks år og åtte måneder, konstaterer Rist.
Også klimarapport
Sundt forklarer at rapportene inneholder en mangelliste med «centimeterpresisjon» og årsaksbeskrivelse, utregning av energitap og kostnader ved utbedring. Det står også om faren for følgefeil.
– Dermed kan kundene prioritere tiltak ut fra alvorlighet og hvilket perspektiv de har for eiendommen. Hvis leiekontrakten går ut om to år, ønsker de kanskje ikke å utbedre en feil som det tar ti år å nedbetale, sier Sundt.
Han mener at altfor mange byggherrer og leietakere driver med «brannslokking», det vil si at de fikser feil midlertidig for en billigst mulig penge.
– Det blir som å lakke over rust på bilen. Før eller siden titter rusten fram igjen, sier Sundt.
Han minner om at en ordentlig oppgradering kan føre til at man oppnår høyere energimerke for bygningen, noe som kan øke salgsverdien og senke forsikringspremien.
– Vi gir også en klimaanalyse som utfyller energi- og tilstandsrapporten, fortsetter Sundt.
– Det kommer til å komme mye strengere krav til slik dokumentasjon framover, tilføyer han og viser blant annet til EU-taksonomien og et nytt bygningsdirektiv, også det initiert av EU.
– Av alle klimatiltak er tette bygg en av de mest lavthengende fruktene, fastslår Sundt.
Har termografert 1 million kvm
Fredrik Rist sier at han er overbevist om at skadeomfanget i norske bygg kommer til øke framover, i så vel nye som gamle bygg. han trekker fram den utfordrende trenden med flate, kompakte tak og den storstilte utbredelsen av solceller som mulige årsaker.
– Folk installerer solcelleanlegg på alle slags tak uten tilstandsanalyse eller konsekvensutredning, sier han.
Tross sin unge alder har Inotek allerede kartlagt over én million kvadratmeter tak og yttervegg, ifølge gründeren.
– Vi begynner å få en empirisk erfaring som kan brukes til noe, sier Sundt, som kom med i selskapet i fjor sommer.
Å lære opp selskapets kunstige intelligens til å bli mer treffsikker, er én ting de jobber med nå. Å forbedre kvantifiseringen av energitap er en annen. Det siste har de fått to millioner kroner av Forskningsrådet til å videreutvikle i samarbeid med Sintef.
– Metodikken vår er skalerbar og har internasjonalt potensial, erklærer Rist.
Sundt forteller at de er i samtaler med mulige partnere i flere europeiske land.
– Vi har de nødvendige forsikringer og sertifiseringer for ubemannete operasjoner i hele Europa, forsikrer han.
